Håp for båten

Søndag kveld hadde eg ein lang prat med Naina, ein dyktig mekanikar som trør til når vi er i knipe. Berre han får lov til å åpne motoren, og berre han får lov til å setje han saman igjen.
I flg. Naina, så kjem vatnet i motoren frå eksosutløpet. Det viser seg at det ikkje er anti-retur ventil på utløpsrøret for eksos og kjølevatn. Når vi seglar, og det ikkje er kompresjon som hindrar vatn i å trenge inn, så har bølgeskvulpen frå sjøen fri veg inn til plassar der ein slett ikkje skal ha vatn. Og slik har det visst vore frå båten var ny. Hadde eg vore her like lenge, så hadde eg tatt min hatt og gått på dagen, men det er ingen i dagens stab som kan stillast til ansvare for "fedrenes synder".

No ser vi framover og håpar på betre tider. Ny deleforsendelse kjem frå Norge fredag kveld. Naina skal skru saman motoren. Han kjem også til å skilje eksos og kjølevatn. Eksosutløpet vil bli flytta høgare opp frå vasslinja, og han vil montere anti-returventil på utløpa.
Veivakslingen skal vere ferdig reparert i dag - seiest det........

Som sagt; eg er ikkje mekanikar, så om eg ikkje er heilt presis i skildringane mine og i tekniske vendingar, så får de har med unskuldt! :-)

Per Ørjan

Kjetil og Kjell Roald tilbake til Norge

Onsdag kveld reiste Kjetil og Kjell Roald tilbake til Norge og Hald Internasjonale Senter etter eit halvt års praksis her i Shalom. Dei har gjort ein stor innsats i Shalom, og vi saknar det gode fellesskapet vi hadde med dei her på tunet.
Takk for topp innsats, Kjell og Kjetil!

Alvorlege motorproblem

I staden for å vere på turné, så ligg Shalombåten for anker, og motoren ligg demontert utover golvet. Eg er teolog og ikkje mekanikar, så eg skal ikkje gå i detalj på kva som er gale, men dette har eg fått rapport om:
- Det er kjølevatn i oljen
- Toppakninga er øydelagt
- Veivakselen er skeiv
- Veivlagera er tynnslitt og til dels knørva og gått i bitar

Det er ikkje første gongen vi har fått vatn i oljen, men kvifor skjer det? Det spørsmålet er det enno ingen som har klart å svare på, og det er ikkje få mekanikarar som har vore innom........

Per Ørjan

Les om Kjell og Kjetil sine opplevelser

Kjetil Olsen og Kjell Roald Naglestad er Connect-studenter på Hald Internasjonale Senter. Det siste halvåret har de hatt praksis i Shalom. Les hvordan de opplevde den siste turen med Shalom og arbeidet de har vært med på.
Kjell Roald sin blogg finner du her!
Kjetil sin blogg finner du her!

For fulle seil

I begynnelsen av mars var jeg på en fantastisk tur med seilbåten Shalom langs kysten av Madagaskar nord for Mahajanga. Det var utrolig spennende å få være med å se hvordan Shalom sitt arbeid utføres i praksis og selv få være med å ta litt del i arbeidet. Vi fikk være med på en 12-dagers tur der vi besøkte to landsbyer; Ampasipitily og Ambalahonko. Der besøkte vi skoler og kirker startet av Shalom samtidig som “grønne hager” ble dyrket; urter og grønnsaker som skal selges og gi inntekt til skolene. Vi hadde ansvar for barneopplegget med leker, sang og litt undervisning, noe som var veldig gøy.

Det er utrolig store kontraster og vanskelig å forklare hvor forskjellig folk lever her fra hjemme. Mange har aldri vært utenfor sin egen landsby. Folk lever fra dag til dag og fra hånd til munn og ser ut til å jobbe fra morgen til kveld. Mennene med å fiske, kvinnene med husarbeid og barneoppdragelse. Mange er feilernærte av bare å spise fisk og ris. Barna får tidlig ansvar. Fem-åringer kjører store oksekjerrer alene og giftemål inngås i 16 års-alderen. Dersom mannen har råd til å betale brudepris kan han gjerne ha flere koner. Det var fint å se hvordan de som jobbet i Shalom tok seg tid til å snakke med folk, spørre dem hvordan de har det og hva de trenger.

Turen med Shalom-båten gav oss også flotte naturopplevelser. Det var en en opplevelse å få seile langs kysten og bare være på sjøen. Turen startet tirsdag natt og tok oss to dager å komme til den første landsbyen Ampasipitily. Å sove på dekk under en fantastisk stjernehimmel med vind i seilene og vann som glitrer av morild er ikke noe jeg gjør hver dag. Vi var i den første landsbyen i tre dager, før vi satte kursen sørover igjen. Noen av oss bestemte oss for at vi ville gå i stedet. Det var 26 km som ble tilbakelagt på seks timer i veldig variert terreng. Vi gikk i strandkanten, over rismarker, gjørme og åser med hundrevis av lause okser og vi krysset elver der vannet gikk oss opp til livet pga tidevannet. Mange steder var sjøen farget rød av den jorda som renner ut i havet som følge av at skogen har blitt hugget ned.

Den siste timen gikk vi i mørket. Heldigvis hadde noen tatt med seg lommelykt. Et par ganger var veiviseren vår litt usikker på veien, men da fikk vi villig følge av en innbygger i en av de små landsbyene vi passerte som kunne følge oss et stykke frem til neste sti. På veien fikk vi se et tre med hundrevis av skrikende store flaggermus. De hadde hårete oransje hoder og hang opp ned. Da noen lettet på vingene så vi at spennet var oppimot 70 cm. Fremme i landsbyen var vi ganske skitne. Da vi kom ut til Shalom-båten igjen var vi raske med å hoppe i sjøen for å ta oss et raskt bad. Vi kom oss enda raskere opp igjen da vi plutselig ble fortalt at vi burde ikke bade siden det kunne være hai.

Vi ble i Ambalahonko i tre dager. På dagtid arbeidet vi i landsbyene. Bortsett fra da det regnet. Da arbeider ikke gasserne, men venter på at regnet skal stoppe igjen. Måltidene ble også holdt på båten. De bestod for det meste av ris med tilbehør; “vary sy laoka”, noe som er veldig godt.

Planen hadde vel først vært at vi kanskje skulle være tilbake i Mahajanga i løpet av onsdag eller torsdag. Da vi satte kursen hjemover igjen fikk båten plutselig motorstopp. Da gjenstod det bare å håpe på vind i seilene. Da vinden stilnet innimellom ble vi bare liggende å duppe i sjøen. Sjelden har jeg følt meg så fri og uten noen verdens bekymringer som akkurat da vi lå der og skvulpet på den nesten stille klare blå sjøen og bare ventet. Den siste kvelden på båten fikk jeg være med mannskapet som satt og sang bakerst i båten fra salmeboka mens kokken spilte trommer. En kjempefin avslutning på en fantastisk tur. Lørdag midt på dagen gikk Shalom-båten igjen i havn i Mahajanga. Jeg er så utrolig takknemlig for alt jeg fikk oppleve og se i løpet av disse to ukene. Jeg har fått minner jeg vil huske så lenge jeg lever.

Merethe Andersen