Skal – skal ikke?

23. januar besøkte vi landsbyen Ankazomborona for å se på helseklinikken vi har der. Bakgrunnen for besøket var at vi har fått oppsigelsesvarsel på huset vi leier til klinikken, og vi vil da stå uten hus. Synoden foreslo umiddelbart at vi skal bygge en ny klinikk, og de ville at vi skulle se på et par aktuelle tomter som er til salgs. Tomtene var fine, og prisen var det heller ikke noe å si på. Vi kom til Ankazomborona fullt innstilt på å gi grønt lys for bygging.

Men et grundig forarbeid er alltid viktig. Vi har klare målsettinger for Shalom sitt arbeid, og vi ønsker å nå langt ut og hjelpe de som trenger det mest. Derfor må vi også stille noen grunnleggende spørsmål før vi igangsetter nytt arbeid eller starter nye byggeprosjekter. Når det gjelder helsearbeidet, så er det en forutsetning at det er langt til nærmeste helsetilbud. Befolkningsgrunnlaget må også være så stort at klinikken har en teoretisk mulighet for å overleve uten finansiell støtte fra utlandet. Ellers prioriterer Shalom landsbyer hvor det ikke er etablert en kristen menighet, hvor befolkningen mangler skole- og helsetilbud, og hvor flertallet av befolkningen er muslimer.

Når vi så spurte våre grunnleggende spørsmål i Ankazomborona, så fikk vi følgende bilde:

• Befolkningstallet i landsbyen varierer med årstidene og fiskesesongene. Mesteparten av året er det for få pasienter på klinikken til at de klarer å holde sine økonomiske forpliktelser.
• Ankazomborona har helårs vegforbindelse, og det er bare 12 kilometer til nærmeste offentlige helseklinikk.
• Ankazomborona har en luthersk menighet med egen kirke. I tillegg finnes det seks andre kristne menigheter i landsbyen. Shalom vil derfor ikke prioritere å sende ny evangelist til Ankazomborona.

Skal vi kjøpe ny tomt og bygge ny klinikk, eller skal vi ikke? Saken skal styrebehandles og vedtak er ennå ikke fattet. Men som rådgiver har jeg mine tanker…..

Per Ørjan Aaslid