Takk for oss!

Torsdag 15. juni tok vi farvel med gode medarbeidere i Shalom. Gjennom fire år har Mahajanga vært vår hjemby. Der har vi jobbet, svettet og stått på med mangt og mye. Der har vi også hatt vår fritid og våre venner, og der har Elias gått på skole fra han var tre år. Vi kom til Mahajanga som en familien på tre, og vi reiser som en familie på fem!

Den opprinnelige planen var at vi skulle flytte til Norge nå, men slik blir det ikke. I stedet flytter vi til Antsirabe, en fin by midt på øya, og vi regner med å bli der til neste sommer. Jeg, Per Ørjan, skal jobbe som rådgiver i to Norad-finansierte prosjekter. Det ene er et lederutviklingsprogram for ledere på alle nivåer i kirken, og den andre halvdelen vil være knyttet til kirkens store skoleprogram, ProVert, hvor jeg skal hjelpe administrasjonen med å utarbeide bedre prosjektrapporter. Det er ikke nok å vite hvor mange elever som får sin utdannelse gjennom skolene våre. Vi vil også vite hva skolene betyr for samfunnet.

Guro skal jobbe inn mot døveskolen på Antsirabe, som også er knyttet til skoleprogrammet ProVert. Noe av hennes oppgave blir å stimulere til økt fokus på problemer knyttet til adskillelse mellom barn og foreldre. Selv om døveskolene er et unikt tilbud på Madagaskar, så er det fortsatt mye som kan gjøres for å skape en bedre og tryggere hverdag for barna som bor der. Guro vil også følge utgivelsen av en ressursbok hun har skrevet for barnearbeidere om kreativ metodikk i biblundervisning for barn.

De som ønsker å følge oss videre, kan lese på vår private blog; www.familienaaslid.blogspot.com. Med dette takker vi for følget!

Ny lege til Shalom

Det vakte stor glede da vi på fredag fikk melding om at Dr Rakotomalala Mireille (51) tar imot stillingen som ny leder for Shalom sitt helsearbeid etter Dr Rivosoa. Dr Mireille har i mange år jobbet som lege i utlandet, først åtte år i Kamerun, og deretter fem år i Kenya. Hun er indremedisiner med spesialisering innen behandling av  HIV/AIDS-pasienter. Noe av spesialiseringen sin har hun fra studier i USA.

Samtidig har hennes mann, Dr Eurick gått inn i stillingen som sykehusdirektør på kirkens sykehus i Mahajanga (nærmeste nabo til Shalom). Han er barnekirurg og tilbyr gratis hareskåroperasjoner. Familien Rakotomalala hadde godt betalte jobber i utlandet, men ser det som Guds kall å vende tilbake til Madagaskar og jobbe i kirken, selv om det betyr at de knapt får en sjettedel av den inntekten de hadde i Kenya. La oss takke Gud for at vi får så gode medarbeidere, og la oss samtidig be Gud om å styrke dem og sørge for dem på alle vis.

Det er ventet at Dr Mireille vil tiltre i august/september.

Gamle mobiltelefoner ettertraktet vare

I et land hvor det meste som selges er sekundavare og piratkopier fra Kina, så blir brukte mobiltelefoner fra Norge gull verdt. Nokia, Sony Ericsson, HTC og andre godbiter blir mottatt med stor glede av arbeiderne her i Shalom. I løpet av den siste tiden har vi fått en del parkerte telefoner fra venner og kjente i Norge. Noen må repareres, men det lar seg som regel ordne for en rimelig penge. Det største problemet har kanskje vært at norske telefoner ofte blir byttet ut når batteriet er ødelagt, og batteriene vi får kjøpt på Madagaskar er også som regel også piratkopiert sekundavare utgått på dato.

Gleden var derfor veldig stor, da den norske batteriforhandleren ALTITEC i Fredrikstad ville sponse oss med 34 batterier i ulike varianter. Tusen takk til Altitec og daglig leder Tore Lervik!

Helsearbeidere på kurs

Shalom har fem helseklinikker som alle ligger ganske isolert fra omverdenen. Det betyr også at helsearbeiderne har en viktig oppgave, men også en ensom post. Medarbeiderne er vår viktigste ressurs, og vi har nå valgt å fokusere enda mer på kompetanseheving, inspirasjon og oppmuntring av disse trofaste sykepleierne. To ganger i året vil de bli invitert til å delta på et nasjonalt helsekurs for Shalom-medarbeidere. I desember arrangerte vi et kurs i Antananarivo med fokus på bekjempelse av kjønnssykdommer.

Denne uken er sykepleierne samlet her i Mahajanga. Kursansvarlig er Dr Rivosoa i Shalom, og med seg har han fått den nye direktøren på kirkens sykehus her i Mahajanga, Dr. Heurick. Sistnevnte er barnekirurg med spesialisering fra Kenya, og han har jobbet som lege på kirkens sykehus i Ngaoundere i Kamerun.

Kursholder er Dr Gaute Christensen fra Oslo. Han var med Shalom på turné til en landsbyklinikk i 2010, og i år er han invitert tilbake for å holde kurs om ulike tema relatert til sykepleiernes hverdag som ”landsbyleger”. Etter forespørsel fra Dr Rivosoa vil de fokusere mye på helsearbeidernes rolle og status, og ikke minst relasjonen lege – pasient. De vil også bruke en del tid på elementær undersøkelsesteknikk, resonnement fra symptom til diagnose og behandling. På Madagaskar blir ikke legen sett på som en god lege, med mindre han foreskriver medisiner. Det legger et stort press på helsepersonellet, og ofte blir diagnosen stilt altfor tidlig og på et veldig tynt grunnlag.

Målet med kurset er ikke å presentere ferdige løsninger. Det har de nok av fra før. Målet er å få helsearbeiderne til å reflektere over egen praksis og våge å stille kritiske spørsmål. Og til sist men ikke minst er det sosiale fellesskapet og smådrøsen under måltid og mellom kursøkter kanskje det viktigste.

Dr Rivosoa slutter i Shalom

Dr Rivosoa slutter i sin stilling som leder for Shalom sitt helsearbeid. Han flytter til Antananarivo og tar over som koordinator for den gassisk-lutherske kirkens misjonsarbeid i utlandet (halv stilling), samtidig som han også skal ha en halv stilling i hovedadministrasjonen for kirkens helsedepartement, Salfa. Stillingen som leder for Shalom sitt helsearbeid er lyst ledig, og vi regner med å ha en ny lege på plass i Mahajanga i løpet av sommeren.

Dr Rivosoa har kone og tre barn, og de kommer fra Ambatolampy (mellom Antsirabe og Antananarivo). De har hatt sin tjeneste i  Shalom siden 2007.

Misjonærbolig blir kontor

I juni avslutter familien Aaslid sin tjeneste i Shalom. Da blir også misjonærboligen overlevert til Shalom, og den vil straks bli ominnredet til nytt kontorbygg for Shalom sin administrasjon. Det gamle kontoret vil bli omgjort til gjestehus og internat for det nye kurssenteret som skal bygges. De nye misjonærene, Ingjerd og Trond Henrik Sand, skal leie et hus i sentrum som kirken har fått av Melcam (amerikansk-luthersk misjonsselskap) etter at de siste amerikanske misjonærene reiste hjem.

Shalombåten i farta igjen!

Torsdag den 6. januar var Shalombåten endelig på turne igjen. Klokken 23.00 satte vi kursen mot Baly-bukta sør for Mahajanga. Foruten det vanlige mannskapet hadde vi med det gassiske ekteparet Brigitte og Tsaboto Largeut og deres sønn på ni år, Emmanuel. De skal de neste fire årene jobbe og bo i den lille fiskerlandsbyen Baly. Tsaboto skal jobbe som evangelist, mens Brigitte skal ta over som rektor på den lutherske skolen. De var veldig spente og både gruet og gledet seg.

Etter en fantastisk seilas med strålende sol og frisk varm gassisk vind, kom vi fram til Baly fredag kveld. Etter å ha innlosjert ekteparet Largeut, bar det tilbake til båten som hadde ankret opp i bukta. Den nye kokken Armand, hadde gjort klart et deilig gassisk rismåltid. Mette og trøtte sovnet vi inn under åpen stjernehimmel. Neste dag gjorde vi skolen i Baly klar til skolestart. Vi fikset lealøse pulter og ryddet opp. De neste fire dagene tilbrakte vi i Soalala. Det er en nokså stor landsby, som ligger tvers over bukta fra Baly. Også her gjorde vi klar en skole til skolestart. Vi malte, plantet trer og ryddet opp på skoleplassen. Torsdag den 13. januar satte vi kursen hjem mot Mahajanga. 

Som volunterer gjennom Hald Internasjonale Senter hadde Alexander Krosby og jeg (Ole-Jørgen G.Bekkevold) fått vår første tur med Shalombåten. Det var en fantastisk opplevelse. Vi har jobbet og bodd  på Shalomsenteret siden midten av oktober og skal være her fram til april. Vi har blitt tatt godt imot og stortrives. Vi gleder oss til resten av oppholdet!

  

Ole-Jørgen Gangsø Bekkevold

Nyttårshilsen fra familien Sand

Kjære trofaste Shalom-venner! Her kommer en nyttårshilsen fra oss:-) Vi takker for all støtte og forbønn i året som har gått, og ber om Guds fred og velsignelse over året som vi nå går inn i - både i Norge og på Madagaskar!

Vi studerer og studerer, og har ikke hatt så mye å dele her på Shalombloggen siden vi kom :-) Men vi kommer sterkere tilbake etterhvert som vi begynner å jobbe. Vi hadde to måneder i Mahajanga i høst, hvor vi fikk bli litt kjent med kollegaene våre og byen mens vi fortsatte å lære språk. Vi gleder oss veldig til å få et hjem der når vi kommer tilbake etter Norges-opphold i sommer. Ellers er vi for tiden fortsatt i Antsirabe og lærer gassisk. Det går sakte men sikkert fremover, men vi er veldig takknemlig for fortsatt forbønn om utholdenhet og nåde i studeringen :-)

Med varme nyttårhilsener fra oss tre, Trond og Ingjerd og Simon

Oksekjerre med 60 hester Nanni-diesel

For Shalominteresserte generelt og båtinteresserte spesielt, så kan vi nå informere om at den nye motoren er ankommet Mahajanga. Det var en lekker, blålakkert sak som ble pakket ut av emballasjen fra Nogva Motorfabrikk i Ålesund. Transporten fra Ålesund til Mahajanga skal ha gått raskt og greit. Den etappen som visst nok tok lengst tid, var de få metrene forbi tollernes skranker på flyplassen i Antananarivo. Madagaskar er i fritt fall på den internasjonale korrupsjonsranking, og det merker vi!

Siste transportetappe var fra garasjen vår til båten; en distanse på ca 2-3 kilometer på kjerreveg. Og på kjerreveg er det som kjent kjerrer som egner seg best. Hva var ikke da mer naturlig enn å tilkalle vår venn Claude med sine to okser. -Ingen sak, sa han. Og for første gang - og kanskje også siste - fikk oksene hans dra til med 60 hestekrefter (på slep)!

Flere bilder kan dere se på Ole-Jørgen sin blogg: http://madagaskarole.blogspot.com/

Per Ørjan

Fest i Onara

For litt siden fikk jeg være med på noe fint. Vi var i landsbyen Onara på Madagaskars vestkyst - et sted som ligger så avsides at du ikke ville finne på å reise til uten at Gud kalte deg. Men Onara er ikke glemt av sin skaper, og folket som bor der har nok en spesiell plass i Guds hjerte. Min misjonærkollega og forgjenger, Arild Bakke, har glød i øynene når han forteller om Onara. Den samme trangen til å gjøre noe for denne byen la Gud ned i David, en ung og trofast evangelist som tok med seg kone og barn og flyttet til byen. Selv ble jeg ikke mindre begeistret da jeg besøkte hyttene i palmelunden for første gang for halvannet år siden. Og min entusiasme smittet over på LMF (lærerinnenes misjonsforening) som har gitt pengene til bygging av en ny helsestasjon og en kirke.

Denne søndagen, den 17. oktober, feiret vi gudstjeneste som avslutning på et tre dagers besøk i Onara. Vi hadde inspisert byggingen av den nye klinikken og kirken, og dette ble den første gudstjenesten i den nye kirken. Et enkelt bord med duk ble til alter. Ca 40-50 menn, kvinner og barn satt utover gulvet og gledet seg over begivenheten og Guds godhet. Og for liksom å markere at høsten er moden når Herren sender ut sine folk for å høste, så fikk vi være vitne til at en voksen mann ble døpt etter å ha tatt imot Jesus som sin Herre og frelser! Rakoto heter han, og hans store smil er den takken vi ønsker å sende hjem til dere som på ulikt vis bidrar til arbeidet med å "Gi evangeliet videre" på Madagaskar. Guds veier er uransakelige, og Rakoto er neppe den siste som får møte Jesus i Onara!

Ny strategi i evangeliseringsarbeidet

Vi har nevnt det før, men en god nyhet kan ikke gjentas for ofte. Siden slutten på 60-tallet har den gassisk-lutherske kirken hatt en mengde evangelister som har gjort en fantastisk jobb i områder hvor evangeliet ikke er kjent. På det meste hadde kirken ca 300 fulltids evangelister! Når Tafika Masina (kirkens evangeliseringsavdeling) nå velger å endre strategi, så er det ikke fordi evangelistene ikke fungerer, men for å nå enda lenger i en ny tid. Kirkens nye målsetting og slagord, er at hver kristen skal lede en ikke-kristen til tro. Det er ikke bare evangelistene som skal fortelle om Jesus, men alle kristne. Som et ledd i denne strategien, så vil kirken satse mye på undervisning og inspirasjonsseminrarer for alle lag i kirken. Shalom vil på sin side bygge et nytt kurssenter, hvor kirkelige arbeidere og lekfolk kan få undervisning om forholdet mellom kristen tro og islam. Dette er en spennende utvikling som dere gjerne må være med og be for.

Nasjonalt kurs for alle Shalom-medarbeidere

13-19. september arrangerte Shalom et nasjonalt kurs for alle Shalom-medarbeidere. Både lærere, sykepleiere, leger, prester, evangelister og kontorister kom fra øst og vest, syd og nord. Alt i alt var vi 100 Shalom-medarbeidere samlet. Både interne og eksterne forelesere bidrog med solide forelesninger innen ulike fagfelt. Halvparten av tiden var deltakerne delt i grupper som hadde fokus på helse, skole eller evangelisering. Resten av tiden var det fellesseminar med fokus på relasjonen mellom kristne og muslimer (Christian-Muslim relations).

Shalom har fått to nye teologer i staben, Patrick og Max, som begge har en mastergrad innen Christian-Muslim relations fra Nairobi. De bidrog med solid undervisning om trosinnhold så vel som hvordan vi som kristne skal møte våre islamske venner med Guds kjærlighet.

Kursdeltakerne opplevde det godt å komme sammen med andre medarbeidere, lytte til gode forelesere, ta inn solid forkynnelse og dele dyrekjøpte erfaringer fra et vanskelig arbeid.

Alle forelesningsmanus ble til slutt samlet i et kompendium som alle deltakerne fikk med seg hjem. Dermed har de også fått en viktig ressursbank til bruk i arbeidet sitt.

Vi retter en stor takk til Danmission som bidrog med 30.000 kroner til gjennomføring av kurset!

To nye medarbeidere

Pastora Patrick dåper et barn i Onara

I juni fikk Shalom to nye nasjonale medarbeidere. Det er Randriatsifofo Patrick (40) fra Manakara og NDRIAMANJA Maximilien Bernard (47) fra Andapa. Begge er prester med utdannelse fra presteskolen i Fianarantsoa.

De to siste årene har de vært studenter ved St. Paul University i Kenya, hvor de har studert forholdet mellom islam og kristendom.

Patrick har gått inn i stillingen som nasjonal leder for evangelisering og teologisk undervisning i Shalom. Max skal tilby undervisning til kirkens mange bibel- og presteskoler med hovedvekt på islam og forholdet mellom islam og kristendom.

Shalom er i ferd med å endre fokus fra aktivt utadrettet arbeid på landsbygda, til større satsing på kurs og undervisning for ansatte i kirken. På den måten ønsker man å hjelpe og inspirere alle kristne til å være vitner om Jesus Kristus i sitt nærmiljø. Et nytt kurssenter skal bygges på Shalom-senteret i Mahajanga i 2011.

Shalom-båten får ny motor

Det har lenge vært stille rundt Shalom-båten, i dobbelt forstand. Nå kan vi derimot fortelle at ny motor snart er på veg, forhåpentligvis flyvende og ikke seilende. Vi har hatt problemer med den gamle motoren i flere år, og det har unektelig vært til stor frustrasjon og fortvilelse for Shalom-staben. Arbeidet har tidvis stoppet opp og gode medarbeidere har blitt motløse. 

Helt siden båten ble bygget i 2003-2005, har en gjeng ivrige Shalom-venner og båtentusiaster i Sør-Norge støttet opp om båtdriften. Den samme gjengen som i sin tid var med på å innrede båten har nå påtatt seg ansvaret med å samle inn penger til ny motor. De vil også hjelpe Shalom med de praktiske forberedelsene i Norge, forsendelse av motoren og til sist montering i båten. Målet vårt er å ha båten i drift i god tid før jul.

Shalom vil rette en stor takk til vennene i Norge som på denne måten bistår oss i et viktig arbeid. Vi vil også rette en stor takk til NMS som har opprettet et innsamlingsprosjekt for dette formålet.

Noen fakta:

• Shalom-båten ble innviet i august 2004 med tanke på diakonalt og evangeliserende arbeid på kysten av Madagaskar. Den er bygd etter tegninger av Colin Archer.
• Besøker en rekke fiskelandsbyer langs 400 km av Mosambikkanalen
• Har et mannskap på fem personer
• Er 12,5 m lang (41 fot) og 4,40m bred.

Ønsker du å bidra til at Shalom-skuta kommer i drift igjen, sender du din gave til kontonummer 82200285030 og merker innbetalingen med prosjektnummer 523337.

Per Ørjan Aaslid

Ny evangelist til Mananara

Mananara er en liten landsby som ligger vest for provinshovedstaden Antsiranana på Madagaskars nordspiss. Shalom har i mange år i mer enn 10 år hatt en liten helsestasjon i byen. De siste årene har også evangelisten Bruno og kona vært stasjonert i byen, og de har etablert tre nye menigheter i området. I 2010 har de fått kjøpt kirketomt og bygd en enkel kirke like ved helseklinikken. I høst har Bruno blitt tatt opp som student på presteskolen på Betela. Shalom mister en god evangelist, samtidig som vi gleder oss over at kirken vil få en dyktig og engasjert prest.

Brunos etterfølger er allerede på plass. Han heter Leon Falizara Odilon (se bilde over), er 34 år gammel, gift og har to barn på 10 og 13 år. Han har tidligere jobbet som katekist (menighetsleder) i seks år, før han gikk to år på bibelskole i Sambava. Odilon er opprinnelig fra en landsby som heter Ankarambé nær Ambanja.

Odilon ble kristen i 2002. Han bodde da i Sambava og handlet med vanilje, og han hadde mange kristne venner. Det var gjennom dem han ble kjent med Jesus og lot seg døpe i 2002. Shalom er glad for å ha fått Odilon inn i staben, og vi vil oppfordre Shalom-venner i Norge om å huske på ham og familien i bønn!

Per Ørjan Aaslid

Språkstudium

Nå har vi vært her på Madagaskar i 4 uker og vi stortrives! Vi er foreløpig i Antsirabe og har språkundervisning. Men om noen uker drar vi til Shalom og Mahajanga for første gang. Det gleder vi oss veldig til!

Det er jo en kjent sak at for de fleste så er det utfordrende å lære språk. Det er det for oss også. Men det går sakte men sikkert fremover, og vi er fortsatt ved godt mot. Vær gjerne med å be for fortsatt motivasjon, forståelse, og evne til å lære både ord og gramatikk.

Simon har det som plommen i egget:-) Han har trivdes fra første dag, og det betyr veldig mye for familiens hverdag. Til nå har vi også vært beskyttet fra sykdom og uhell, noe vi er veldig takknemlig for. Takk for forbønn og omsorg!

Hilsener, Trond Henrik og Ingjerd

Ny helseklinikk i Onara tar form

Vi kan nå presentere de første bildene fra byggingen av den nye helseklinikken i Onara. Prosjektet som har en kostnadsramme på 150.000 kroner er helfinansiert ev LMF (Lærerinnenes Misjonsforening).

Ny helsestasjon

I tillegg til en klinikk med legekontor, resepsjon / medisinlager og overnattingsrom for pasienter, skal det bygges en kirke, to personalboliger og en brønn. Brønnen er allerede ferdig. Den er 10 meter dyp og gir godt vann!

Et arbeidslag på 14 personer står for byggingen. De reiste med lokal lastebåt (botry) fra Mahajanga i begynnelsen av august, og arbeidet skal være ferdig i løpet av oktober. Nesten alt av byggematerialer er fraktet inn med båt, stein inkludert. Fortsetter arbeidet like bra som det har begynt, så kan vi foreta åpning allerede i midten av oktober. Bildet under viser lastebåten vel fremme i kanalen i mangrovedeltaet ved Onara.

Nye dører åpnes i Onara

Rapportlesing er ikke av de mest spennende oppgavene mine, men inn imellom dukker det opp historier som både oppmuntrer og engasjerer. Her er en slik historie fra Shalom's evangeliseringsarbeid:

David er en gassisk evangelist som jobber for Shalom i Onara, en meget avsidesliggende muslimsk landsby på Madagaskars vestkyst. Med et varmt smil og mengder av vennlighet forteller han frimodig om troen sin på Jesus.
I tiden fra 20. til 30. mai gikk David og noen kristne brødre og søstre på regelmessige evangeliseringsbesøk til landsbyen Antsinjorano, hvor de samtalte med folk og delte Guds kjærlighet. Til deres store overraskelse og glede var det hele 50 personer som møtte opp da de samlet seg til gudstjeneste i huset til David søndag 30. mai, og av dem var det 10 muslimer.

Midt i møtet kom det frem at en av muslimene hadde en lidelse han ønsket å bli helbredet fra. "Dere kan helbrede ham, for Allah er en," sa slektningene som hadde brakt ham til møtet. Selv om David er en forsiktig og mild mann, så er han sterk og stødig i troen. Han nølte ikke, men løftet den muslimske mannen frem for Gud i bønn, og han ble helbredet.
Etter denne hendelsen har dørene vært åpne for evangeliet i landsbyen Antsinjorano, og hver søndag kommer kristne fra landsbyene omkring for å lede en gudstjenestelig samling i landsbyen.

Klar til ny dyst

Endelig liv i bloggen! Ja, vi er fullt klar over at mange har ventet på nytt fra Shalom, og vi beklager at vi ikke har latt høre fra oss på lange tider. I Shalom har det vært full fart og stor aktivitet hele tiden, mens vi misjonærene har hatt Norges-tjeneste og ferie noen uker. Men nå er vi tilbake for fullt, og vi vil forsøke å gi dere noen drypp fra arbeidet utover høsten.

Om noen skulle ønske spesiell informasjon om et eller annet til en eller annen anledning, så er dere hjertelig velkomne til å ta direkte kontakt med oss på e-post eller telefon.

Flotte forbønnsgudstjenester i Kristiansand og Flekkefjord

Avreisen vår til Madagaskar 12. august nærmer seg med stormskritt! Vi gleder oss!

Midt i travle dager har vi fått deltatt på to flotte gudstjenester - i Lund kirke i Kristiansand og i Flekkefjord Kirke. Tusen takk til alle som har bidratt, og all omsorg og engasjement vi har fått møte!

En kort presentasjon :-)

Kjære Shalom-venner!
Det er med stor glede vi gjør oss klar til å reise sørover til Madagaskar! Vi har lenge ønsket å tjene Gud i Afrika, og er så takknemlige for å ha fått denne muligheten til å dra til Mahajanga gjennom NMS. Stort er det også å vite at mange i Norge følger med arbeidet med bønn og engasjement. Tusen takk!

Her kommer en liten presentasjon av oss tre:

Trond Henrik
* Vokst opp i Kamerun, Norge og Tanzania - familien bor nå i Flekkefjord

* Mastergrad i Kommunikasjon fra England

* Har de siste årene jobbet i det Norske Bibelselskapet, med bla utviklingsprosjekter i Etiopia og Kenya.

* Engasjert og sosial:-) Liker å lære nye ting, trene (sykle, løpe, squash, mm), gå på jakt, stå på wakeboard++ Veldig glad i å kjøre motorsykkel i Afrika. Flink på kjøkkenet og liker god mat. Har stor verktøykasse og liker å jobbe med hendene.

Ingjerd
* Vokst opp i Portugal - familien bor nå i Kristiansand
* Sykepleier
* Har jobbet noen år på Diakonhjemmet på Reumakirurgisk avd.
* Har det siste 1,5 år vært mor på fulltid, men jobbet i en liten deltidsstilling på Gatehospitalet, i Frelsesarmeens rusormsorg.
* Omsorgsfull og sosial - glad i å være sammen med naboer, venner og familie. Liker å være ute i naturen, ta bilder, leke med barn, lese, håndarbeid ++

Simon Andreas
* 1,5år
* energisk, livsglad og viljesterk
* veldig glad i mennesker, og vil gjerne snakke med alle han går forbi.
* Har allerede vært på 3 kontinent - og storkost seg overalt, så det lover veldig godt :-)


Vi har de siste årene bodd i Oslo. Her har vi vært aktive i Storsalen menighet - og kommer virkelig til å savne det fellesskapet. Vi flytter herfra om en uke, så dere kan jo tenke dere hvilket kaos som er her akkurat nå :-) Vi har kjøpt leilighet i Kristiansand som vi skal ha som base årene vi er ute. Dit skal vi flytte i den første etappen . Så i august flytter vi den andre etappen - til Madagaskar! Vi gleder oss!

Vi lar dette være vår første hilsen her på Shalom-bloggen. Fortsettelsen vil komme:-)
Guds fred over forsommeren!

Shalom hjelper skolebarn etter flommen

20 barn fra 1. til 5. klasse har måttet slutte på skolen i Andemaka bare to måneder før skoleåret er slutt. Og hvorfor det? De klarer ikke å betale skolepengene på 4,50 kr pr måned. De er barn av de fattigste foreldrene, eneforsørgere, enker, jordløse. Og det er jo nettopp de barna vi vil hjelpe, slik at de kanskje kan komme et hakk lenger enn sine fattige foreldre.

Det var under vårt besøk til Shalom-skolen i Andemaka denne uken, at vi fikk denne meldingen. Jeg kjente med en gang på både motløshet og fortvilelse. 20 av 163 elever har sluttet! Men samtidig kjente jeg også en enorm lyst til å brette opp ermene og ta tak. -Det går ikke an. Her må vi gjøre noe, var min første kommentar.

Hva er så årsaken til at de har måttet slutte? Jo, Hubert! Det er et navn folk flest i Vohipeno-området kan, men navnet gir ikke gode minner. Hubert er navnet på den tropiske stormen som rammet 85 000 mennesker på Øst-Madagaskar i midten av mars, og som førte med seg enorme vannmengder. - Det regnet dag og natt i over en uke, forteller de vi møtte i Vohipeno denne uken. - Vannet stod til midt opp på talerstolen i kirken.
Ødeleggelsene var store, og verst var det at den nysådde risen ble ødelagt. Offentlige rapporter forteller om 36 døde, ca 85 000 hjemløse. Nå er hverdagen som før flommen - for de aller fleste. Men noen må kjenne på sulten og motløsheten i lang tid.

Shalom sine skoler er som andre privatskoler. Barna må betale skolepenger for at lærerne skal få lønn, og betaler de ikke, så må de slutte. Selv om dette er helt avgjørende for at skolene våre i det hele tatt skal kunne eksistere, så kjente vi at det var rett å gjøre et unntak i denne situasjonen. Sammen med lederen for Shalom sitt skolearbeid, Mr Mananjara, bestemte vi oss for å dekke 2/3 av alle ubetalte skolepenger, dersom foreldrene kunne klare 1/3. Jeg foreslo at vi skulle ta hele regningen, men mine gassiske medarbeidere insisterte på at foreldrene måtte betale en aldri så liten egenandel. Vi utfordrer også lærerne på å gjøre sitt ytterste for at barna skulle komme tilbake og for at de skal stå på eksamen ved skoleårets slutt. Her på Madagaskar må man nemlig gå året om igjen, dersom man ikke står på avsluttende prøve.

Husk skolebarna i Andemaka neste gang du ber!

Familien Sand gjør seg klar til tjeneste i Shalom

6. juni var det misjonærinnvielse i Storsalen Menighet i Oslo!

Der ble Trond Henrik og Ingjerd Benestad Sand innviet til misjonstjeneste i Shalom.

Sammen med sønnen Simon Andreas på 1,5år, reiser de til Madagaskar 12. august. Etter noen uker med første innføring i Antsirabe, kommer de til Mahajanga for å lære gassisk.  De vil snart presentere seg nærmere her på bloggen, og være med å dele glimt fra arbeidet og hverdagslivet deres her på Madagaskar.

Solcelleekspert etterlyses

Å ta imot et barn, er en stor oppgave. Å ta imot et barn en mørk tropenatt med bare et stearinlys som belysning, er en stor og svært krevende oppgave. I Norge ville en slik hendelse fått betydelig spalteplass i ukebladene. For sykepleierne i Shalom er dette en ganske hverdagslig situasjon.

I år ønsker vi å utstyre et par av klinikkene våre med solenergi nok til å bruke lamper og til å drifte radioforbindelsen med Shalom-kontoret og til å kjøle en kjøleboks for medisiner og vaksiner.

Nå er vi på let etter noen som kan gi oss råd om hva vi bør kjøpe. Hva slags solcellepaneler bør man satse på? Hva med størrelse, effekt, regulator, batteri etc.? Kjenner du noen som har greie på slikt, så vil vi veldig gjerne ha kontakt.
Per Ørjan

Sikker på at du vil?

Se for deg denne stillingsannonsen:

Stilling ledig:
EVANGELIST
Arbeidoppgave: Fortelle om Jesus
Arbeidsforhold: Ikke kontor, ikke telefon, ikke elektrisitet, ikke TV og aviser
Kommunikasjon: Ingen vegforbindelse, ingen offentlig transport.
Bolig: Muligheter for å få leid ei enkel lita landsbyhytte.
HMS: Ingen helsetilbud i mils omkrets.
Lønn: litt, men ikke mye
Forsikring: nei

- Er du sikker på at du vil dette? spurte vi henne ettertrykkelig. Vi var i ferd med å avslutte jobbintervjuet med Melie, en enestående enslig kvinne på rundt 50. Hun svarte godt for seg, og vi følte virkelig at hun var sendt av Gud. Vi har tidligere brent oss på at nye evangelister ikke har hatt den rette motivasjonen, og så har de gitt opp etter kort tid. Derfor var vi tydelige på at dette kan bli et hardt liv - om enn med mange velsignelser og gleder.
- Ja, dette vil jeg, for Gud kaller meg, svarte hun spontant.
- Men du får lite lønn, repliserte vi.
- Gud har omsorg for meg, så det ordner seg, svarte hun igjen.
- Men du har grei jobb her i byen. Når kan du eventuelt reise?
- Når som helst. Jeg er klar. Jeg har allerede sagt at jeg må slutte i jobben, for Gud kaller meg.

Melie fikk jobben og noen få dagars innføring. Nå er hun vel på plass i fiskerlandsbyen Ampasipitily. Hvordan hun har det, vet vi ikke, for det er som sagt ikke telefonforbindelse i byen. Men vi har virkelig tro på at dette skal gå bra. Melie har et godt vesen, hun vet hvem hun tror på, og hun er ikke rett for å dele troen på Jesus med andre. Det meste av sitt yrkesaktive liv har hun hatt som hushjelp og barnepike i indisk-muslimske familier. En gang ble arbeidsgiveren hennes, en apoteker, skadet i et grovt ran. Han forsøkte all slags medisin og behandling for å bli frisk, men uten å lykkes. Men da Melie tok med seg venninnene sine og ba for sjefen sin, så ble han frisk, og han tok imot troen på Jesus. Når kundene kom på apoteket for å kjøpe medisiner, så hendte det at han svarte at "Dette vil ikke gjøre deg frisk. Gå heller til lutheranerne og bli bedt for!"
Hva gjør en evangelist?
Kort fortalt er evangelisten et vitne som forteller om Guds kjærlighet til mennesker som ennå ikke kjenner Jesus. Jesu omsorg og kjærlighet har ingen grenser og gjelder alle mennesker, også de som bor i avsidesliggende landsbyer som Ampasipitily. Det er ingen etablert menighet i Ampasipitily, men de få kristne som er der samles regelmessig til enkle gudstjenester. Nå får de en ny medarbeider som kan lede gudstjenestelige samlinger.

Kjære venner rundt omkring i Norge. Vi håper dere vil huske Melie i bønnene deres. Hun har en viktig og vanskelig oppgave. Dere er også med! Be om at hun må bli godt mottatt i Ampasipitily. Be om at hun må trives og få gode venner. Og be fremfor alt om at hun må få være frisk. Det er mange timer å gå til nærmeste helseklinikk.

Ny motor?

I den grad det var håp i hengande snøre sist vi skreiv på bloggen, så har snøret så godt som slitna! Veivakslingen er øydelagt og kan ikkje reparerast. Nye delar kostar på pass mykje at vi helst ikkje vil tenkje på det. Og kven veit om vi lukkast betre med reparasjonen denne gongen? I flg. Shalom-grunder Arild Bakke, så har det vore problem med motoren like sidan båten var ny. Kvart år har vi store utlegg på reparasjonar, og det er ei psykisk påkjenning for dei ansvarlege at ein ikkje får bukt med problema.

Men Shalom-arbeidet går vidare! Vi har bestemt oss for å ikkje vente på båten, men heller finne andre vegar og framkomstmiddel. Staben viser stor grad av fleksibilitet, og i går reiste to medarbeidarar med bil på den dårlege vegen til Soalala for å fylgje opp skulen og kyrkja der. Dei vil også leige pirogue og ta seg vidare til landsbyen Bali.

I dei neste blogg-innlegga vil vi forsøke å oppdatere dykk på det arbeidet som skjer i landsbyane. Sjølv om båten ikkje går, så har vi mykje å glede oss over!

Håp for båten

Søndag kveld hadde eg ein lang prat med Naina, ein dyktig mekanikar som trør til når vi er i knipe. Berre han får lov til å åpne motoren, og berre han får lov til å setje han saman igjen.
I flg. Naina, så kjem vatnet i motoren frå eksosutløpet. Det viser seg at det ikkje er anti-retur ventil på utløpsrøret for eksos og kjølevatn. Når vi seglar, og det ikkje er kompresjon som hindrar vatn i å trenge inn, så har bølgeskvulpen frå sjøen fri veg inn til plassar der ein slett ikkje skal ha vatn. Og slik har det visst vore frå båten var ny. Hadde eg vore her like lenge, så hadde eg tatt min hatt og gått på dagen, men det er ingen i dagens stab som kan stillast til ansvare for "fedrenes synder".

No ser vi framover og håpar på betre tider. Ny deleforsendelse kjem frå Norge fredag kveld. Naina skal skru saman motoren. Han kjem også til å skilje eksos og kjølevatn. Eksosutløpet vil bli flytta høgare opp frå vasslinja, og han vil montere anti-returventil på utløpa.
Veivakslingen skal vere ferdig reparert i dag - seiest det........

Som sagt; eg er ikkje mekanikar, så om eg ikkje er heilt presis i skildringane mine og i tekniske vendingar, så får de har med unskuldt! :-)

Per Ørjan

Kjetil og Kjell Roald tilbake til Norge

Onsdag kveld reiste Kjetil og Kjell Roald tilbake til Norge og Hald Internasjonale Senter etter eit halvt års praksis her i Shalom. Dei har gjort ein stor innsats i Shalom, og vi saknar det gode fellesskapet vi hadde med dei her på tunet.
Takk for topp innsats, Kjell og Kjetil!

Alvorlege motorproblem

I staden for å vere på turné, så ligg Shalombåten for anker, og motoren ligg demontert utover golvet. Eg er teolog og ikkje mekanikar, så eg skal ikkje gå i detalj på kva som er gale, men dette har eg fått rapport om:
- Det er kjølevatn i oljen
- Toppakninga er øydelagt
- Veivakselen er skeiv
- Veivlagera er tynnslitt og til dels knørva og gått i bitar

Det er ikkje første gongen vi har fått vatn i oljen, men kvifor skjer det? Det spørsmålet er det enno ingen som har klart å svare på, og det er ikkje få mekanikarar som har vore innom........

Per Ørjan

Les om Kjell og Kjetil sine opplevelser

Kjetil Olsen og Kjell Roald Naglestad er Connect-studenter på Hald Internasjonale Senter. Det siste halvåret har de hatt praksis i Shalom. Les hvordan de opplevde den siste turen med Shalom og arbeidet de har vært med på.
Kjell Roald sin blogg finner du her!
Kjetil sin blogg finner du her!

For fulle seil

I begynnelsen av mars var jeg på en fantastisk tur med seilbåten Shalom langs kysten av Madagaskar nord for Mahajanga. Det var utrolig spennende å få være med å se hvordan Shalom sitt arbeid utføres i praksis og selv få være med å ta litt del i arbeidet. Vi fikk være med på en 12-dagers tur der vi besøkte to landsbyer; Ampasipitily og Ambalahonko. Der besøkte vi skoler og kirker startet av Shalom samtidig som “grønne hager” ble dyrket; urter og grønnsaker som skal selges og gi inntekt til skolene. Vi hadde ansvar for barneopplegget med leker, sang og litt undervisning, noe som var veldig gøy.

Det er utrolig store kontraster og vanskelig å forklare hvor forskjellig folk lever her fra hjemme. Mange har aldri vært utenfor sin egen landsby. Folk lever fra dag til dag og fra hånd til munn og ser ut til å jobbe fra morgen til kveld. Mennene med å fiske, kvinnene med husarbeid og barneoppdragelse. Mange er feilernærte av bare å spise fisk og ris. Barna får tidlig ansvar. Fem-åringer kjører store oksekjerrer alene og giftemål inngås i 16 års-alderen. Dersom mannen har råd til å betale brudepris kan han gjerne ha flere koner. Det var fint å se hvordan de som jobbet i Shalom tok seg tid til å snakke med folk, spørre dem hvordan de har det og hva de trenger.

Turen med Shalom-båten gav oss også flotte naturopplevelser. Det var en en opplevelse å få seile langs kysten og bare være på sjøen. Turen startet tirsdag natt og tok oss to dager å komme til den første landsbyen Ampasipitily. Å sove på dekk under en fantastisk stjernehimmel med vind i seilene og vann som glitrer av morild er ikke noe jeg gjør hver dag. Vi var i den første landsbyen i tre dager, før vi satte kursen sørover igjen. Noen av oss bestemte oss for at vi ville gå i stedet. Det var 26 km som ble tilbakelagt på seks timer i veldig variert terreng. Vi gikk i strandkanten, over rismarker, gjørme og åser med hundrevis av lause okser og vi krysset elver der vannet gikk oss opp til livet pga tidevannet. Mange steder var sjøen farget rød av den jorda som renner ut i havet som følge av at skogen har blitt hugget ned.

Den siste timen gikk vi i mørket. Heldigvis hadde noen tatt med seg lommelykt. Et par ganger var veiviseren vår litt usikker på veien, men da fikk vi villig følge av en innbygger i en av de små landsbyene vi passerte som kunne følge oss et stykke frem til neste sti. På veien fikk vi se et tre med hundrevis av skrikende store flaggermus. De hadde hårete oransje hoder og hang opp ned. Da noen lettet på vingene så vi at spennet var oppimot 70 cm. Fremme i landsbyen var vi ganske skitne. Da vi kom ut til Shalom-båten igjen var vi raske med å hoppe i sjøen for å ta oss et raskt bad. Vi kom oss enda raskere opp igjen da vi plutselig ble fortalt at vi burde ikke bade siden det kunne være hai.

Vi ble i Ambalahonko i tre dager. På dagtid arbeidet vi i landsbyene. Bortsett fra da det regnet. Da arbeider ikke gasserne, men venter på at regnet skal stoppe igjen. Måltidene ble også holdt på båten. De bestod for det meste av ris med tilbehør; “vary sy laoka”, noe som er veldig godt.

Planen hadde vel først vært at vi kanskje skulle være tilbake i Mahajanga i løpet av onsdag eller torsdag. Da vi satte kursen hjemover igjen fikk båten plutselig motorstopp. Da gjenstod det bare å håpe på vind i seilene. Da vinden stilnet innimellom ble vi bare liggende å duppe i sjøen. Sjelden har jeg følt meg så fri og uten noen verdens bekymringer som akkurat da vi lå der og skvulpet på den nesten stille klare blå sjøen og bare ventet. Den siste kvelden på båten fikk jeg være med mannskapet som satt og sang bakerst i båten fra salmeboka mens kokken spilte trommer. En kjempefin avslutning på en fantastisk tur. Lørdag midt på dagen gikk Shalom-båten igjen i havn i Mahajanga. Jeg er så utrolig takknemlig for alt jeg fikk oppleve og se i løpet av disse to ukene. Jeg har fått minner jeg vil huske så lenge jeg lever.

Merethe Andersen

Båten tilbake - 2 døgn på overtid

Etter stor motoroverhaling og utskifting av en rekke deler, så trodde og håpet vi at 2010 skulle bli et godt og driftsikkert år for Shalom-båten. Men torsdag morgen ringte kapteinen og meldte om nye motorproblemer. Båten hadde da nettopp snudd hjemover etter endt misjon, da de oppdaget at olje og eksos kom ut på helt andre plasser enn der den normalt skulle være. Kapteinen og de to mekanikerne ombord så ingen annen råd enn å slå av motoren og fullføre hjemreisen for segl.

Men denne gangen skulle vi heller ikke ha vinden på vår side, og på toppen av alt mistet vi både telefon og radioforbindelse med båten. De siste to dagene har båtfarerne sittet på dekk og ventet på vind, mens vi i Shalom-ledelsen har sittet og ventet på livstegn fra båten. Men i dag tidlig, lørdag morgen, fikk vi endelig kontakt via telefon. Da forstod vi at de hadde beveget seg inn i en sone med mobildekning og nærmet seg byen. Vi sendte straks ut en båt som kunne slepe Shalom-båten det siste stykket hjem, samtidig som vi fikk sendt ut fersk mat. Ut på ettermiddagen kom reisefølget på land etter en flott tur - om enn et par dager lenger enn planlagt. Vi vil utfordre Hald-studentene på å fortelle fra turen, og det legger i på bloggen om ikke så lenge.

Vi vet ennå ikke hva som er galt med motoren, men skuffelsen og motløsheten er til å ta og føle på i Shalom-staben. Så snart vi vet mer, vil vi legge det ut på bloggen.

Per Ørjan

Sesongstart for Shalom-båten

Sent tirsdag kveld den 9. mars la Shalom-båten ut på årets første seilas! Regntiden går mot slutten, faren for tropiske stormer har avtatt, "vårpussen" er ferdig og både båt og mannskap er klare for nye utfordringer.

Den ni dager lange turen går til landsbyene Ambalahonko og Ampasipitily som ligger mellom Analalava og Nosy Be. I disse landsbyene har Shalom barneskoler, og det er disse skolene vi nå skal følge opp. I løpet av det siste halvåret har vi utvidet og styrket arbeidet med bygging av et nytt skolebygg, rehabilitering av et gammelt skolebygg, rehabilitering av en lærerbolig og bygging av tre brønner. Vi har engasjert en lokal entreprenør til jobben, og under dette besøket med båten skal arbeidet kontrolleres og formelt overleveres. Skolebyggene finansieres med penger fra den norske stat, og brønnene er finansiert av en dansk fiskerorganisasjon, ISISE.

Det er et ungt team som er ute på oppdrag denne gangen. Foruten pedagosisk leder (Mr Mananjara), jordbruksveilederen for skoleprogrammet vårt (Mr Elie) og Shaloms materialforvalter (Mr Koto Martin), så har vi med fire elever fra Hald Internasjonale Senter og ei jente fra Tomb jordbruksskole. De har alle et halvt års praksisopphold på Madagaskar. Når de er med Shalom på turné, så bidrar de med ulike aktiviteter for barn og unge. Denne gangen skal de også hjelpe Mr Elie med opparbeiding av grønsakhager tilknyttet Shalom sine barneskoler. Koordinatoren for utvekslingprogrammet med Hald, Ms Helisoa, og lederen for Shalom sitt arbeid i Sofia-synoden (Past. Rasoavina) er også med.

Båten reparert!

Tidligere i vinter skrev vi om motorhavari og tekniske utfordringer med Shalom-båten. Første uken i januar fikk vi levert en etterlengtet og dyr pakke fra Nogva motorfabrikk i Norge, og nå er motoren så godt som totaloverhalt. Jeg har ikke mye greie på motorer, men jeg har forstått så pass at det er en relativt krevende og omfattende operasjon gutta har gjennomført. Nøkkelpersonen er en dyktig mekaniker fra et av de større verftene i byen. Han er en fin kristen, gift med Simone som underviser søndagsskole sammen med Guro. Han har ofret stort sett det som er av kvelder og helger etter jul, og det nesten uten betaling.
Men våre egne folk har også gjort en kjempejobb. En stor takk til vår faste mekaniker, Willy, koordinatoren for drift av båen, Mr Alfred, og volontøren vår fra Hald, Kjetil Olsen, som alle har bidratt på hver sin måte.

I tillegg til motoroverhaling har vi gjort følgende:
Pusset, malt og lakket hele båten utvendig. Overhalt det mekaniske styresystemet til roret. Reparert og skiftet ut ødelagt treverk i roret. Behandlet skadedyrangrep på skroget. Laget nye og bedre "hyller/fester" til motorbatteriene.  Laget nye beskyttelsespresenninger til livbåtene. Laget ny tetningsduk og pakning rundt masten. Reparert vannlekkasje i ferskvannstanken. Reparert ferskvannspumpen. Reparert en feil i tenningslåsen som gjorde at man ikke kunne stanse motoren med nøkkelen. Renset dieseltanken. Gjennomført rutinemessig kontroll av livbåtene.

Vi har en stor båt, men det årlige vedlikeholdsbudsjettet er bare 25.000,- kroner. Det er for lite. Likevel er det utrolig hvor mye mannskapet klarer å få gjennomført innenfor disse budsjettrammene. Båten er på tokt ca 100 dager i året, og de klimatiske forholdene tærer enormt på treverk, maling, lakk, tau, segl og det som er. Vi håper vedlikeholdsbudsjette kan utvides i 2010!

Endelig evangelist til Ankelilaly

I natt reiste en ny evangelistfamilie til Ankelilaly. Det er Botovola og kona Ravaonirina. Med seg har de en gutt på fire år og ei jente på to år.

Ankelilaly er en liten landsby som ligger 9 timers gange inn fra kystbyen Vilamatsa på Madagaskars vestkapp. Shalom har hatt en barneskole i landsbyen siden 2005, og nå blir staben utvidet med en evangelist. At landsbyen vil ta imot en evangelist er et godt tegn på god relasjonen mellom Shalom-medarbeiderne og landsbybefolkningen.

Aktive blogglesere vil kanskje huske at vi har skrevet om skolen i Ankelilaly. Den ble totalskadet av en syklon i 2007 og ble gjenoppbygd i 2009. Skolen har nå ca 80 elever og drives veldig bra.

Vi har ikke så mange evangelister i Norge, så enkelte lurer kanskje på hva er evangelist gjør. Kort fortalt er evangelisten et vitne som forteller om Guds kjærlighet til mennesker som ennå ikke kjenner Jesus. Jesu omsorg og kjærlighet har ingen grenser og gjelder alle mennesker, også de som bor i Ankelilaly. Det er ingen etablert menighet eller kirke i Ankelilaly, men de få kristne som er der samles regelmessig til husmøter. Nå får de en ny medarbeider som kan lede gudstjenestelige samlinger.

Botovola kommer fra Melaky-synoden (Maintirano). Han gikk på bibelskole i Maintirano i 2005-2006 og har senere jobbet som katekist i Tambohorano. Der har han også fått undervisning av Pastor Dani Rolin som er lokal leder for Shalom i synoden.

Vær med og be for familien til Botovola. Be om at de må bli godt mottatt i Ankelilaly. Be om at de må trives og få gode venner. Og be fremfor alt om at de må få være friske. Det er mange timer å gå til nærmeste helseklinikk.

Skal – skal ikke?

23. januar besøkte vi landsbyen Ankazomborona for å se på helseklinikken vi har der. Bakgrunnen for besøket var at vi har fått oppsigelsesvarsel på huset vi leier til klinikken, og vi vil da stå uten hus. Synoden foreslo umiddelbart at vi skal bygge en ny klinikk, og de ville at vi skulle se på et par aktuelle tomter som er til salgs. Tomtene var fine, og prisen var det heller ikke noe å si på. Vi kom til Ankazomborona fullt innstilt på å gi grønt lys for bygging.

Men et grundig forarbeid er alltid viktig. Vi har klare målsettinger for Shalom sitt arbeid, og vi ønsker å nå langt ut og hjelpe de som trenger det mest. Derfor må vi også stille noen grunnleggende spørsmål før vi igangsetter nytt arbeid eller starter nye byggeprosjekter. Når det gjelder helsearbeidet, så er det en forutsetning at det er langt til nærmeste helsetilbud. Befolkningsgrunnlaget må også være så stort at klinikken har en teoretisk mulighet for å overleve uten finansiell støtte fra utlandet. Ellers prioriterer Shalom landsbyer hvor det ikke er etablert en kristen menighet, hvor befolkningen mangler skole- og helsetilbud, og hvor flertallet av befolkningen er muslimer.

Når vi så spurte våre grunnleggende spørsmål i Ankazomborona, så fikk vi følgende bilde:

• Befolkningstallet i landsbyen varierer med årstidene og fiskesesongene. Mesteparten av året er det for få pasienter på klinikken til at de klarer å holde sine økonomiske forpliktelser.
• Ankazomborona har helårs vegforbindelse, og det er bare 12 kilometer til nærmeste offentlige helseklinikk.
• Ankazomborona har en luthersk menighet med egen kirke. I tillegg finnes det seks andre kristne menigheter i landsbyen. Shalom vil derfor ikke prioritere å sende ny evangelist til Ankazomborona.

Skal vi kjøpe ny tomt og bygge ny klinikk, eller skal vi ikke? Saken skal styrebehandles og vedtak er ennå ikke fattet. Men som rådgiver har jeg mine tanker…..

Per Ørjan Aaslid

Nytt gjestehus på Shalom-senteret

I desember kunne Shalom innvie sitt nye gjestehus med seks fine rom med hems. Huset er enkelt men solid, og palmetaket passer godt inn i omgivelsene. Fra første dag ble tre av rommene tatt i bruk. Koto Martin er materialforvalter og gjestehusansvarlig i Shalom, og han leier det ene rommet på permanent basis. I den andre enden bor to praksisstudenter fra Hald Internasjonale Senter, Kjell og Kjetil. Vi regner med at de to rommene blir utleid til praksisstudenter og volontører fra Norge store deler av året. De tre siste rommene er til disposisjon for Shalom-medarbeidere og andre kirkelig ansatte som har ærend til byen. Andre forbipasserende kan også leie rom hos oss, men vi markedsfører ikke gjestehuset som et åpent tilbud til turister.

Motoroverhaling

Nå har vi mottatt en eske full av nye motordeler, og arbeidet med å overhale motoren er i gang. En dyktig mekaniker fra et av de større verftene i byen ser det som en tjeneste å hjelpe Shalom med arbeidet. Normalt ville vi måttet betale dyrt for å leie inn fagfolk med hans kompetanse. Kjeil Olsen fra Hald Internasjonale Senter blir også med på jobben. Om alt går etter planen, så skal Shalom-båten starte igjen om ikke så lenge.

Endelig en Shalom-blog

Vi har lenge tenkt på at Shalom skulle hatt sin egen blogg, og nå er den her. Målet er å legge ut små nyheter med jevne mellomrom, slik at våre støttespillere og venner i Norge kan følge med på hva vi holder på med. Ambisjonsnivået er forhåpentligvis ikke for høyt, og vi håper at mange kan ha glede av det vi skriver.